Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Samfunnsansvar’ Category

Ofte møtes vi med skepsis og tilbakeholdenhet når vi reiser rundt og besøker nye kunder. Den skepsisen har vi i bransjen selv gjort oss fortjent til.

Skrevet av Jon Audun Johnsen

Som et lite og ganske nytt strategisk byrå bruker vi relativt mye tid på oppsøkende virksomhet. Strategien er ganske enkel. Vi reiser rundt sammen med salgssjefen hos en av Norges største glassprodusenter og besøker deres kunder. Glassprodusenten ønsker som en del av sin service å tilby litt rådgivning til hver av sine kunder, slik at de kan gjøre noen grep for å øke sin omsetning. Det er deres mål. Vårt mål er å vise oss frem og skape noen kontaktpunkter for videre samarbeid med noen av disse kundene. Ganske enkelt, ganske ufarlig. (mer…)

Advertisements

Read Full Post »

Her forleden hørte jeg en ung velger på radio. Han hadde bestemt seg ikke å stemme ved valget om en knapp måned. Årsak? Det var for komplisert å sette seg inn i sakene.

Skjermbilde 2013-08-12 kl. 11.34.06

I et forsøk på å få unge til å stemme har landets største aviser gått sammen om «Min stemme 2013!»

I sin kronikk i Aftenposten,  «Politiske tåkelurer på stø kurs»,  skriver Kjell Terje Ringdal at politikere snakker med et språk ungdommen ikke forstår. ”Ungdomspolitikere er substantivjunkies med et språk som et samlet embetsverk, justisministeren snakker som en lovproposisjon selv om hun bare skal ønske god jul”, hevder Ringdal, som er lektor og retoriker ved Markedshøyskolen i Oslo. (mer…)

Read Full Post »

Et enkelt, faktabasert budskap og målgruppestyrt kommunikasjon har vært sentrale virkemidler i det som kanskje er en av Norgeshistorien mest effektive informasjonskampanjer. Så langt er tusenvis av liv reddet.

Foto: Line Schrader / LUB

Babybody med livreddende budskap. Foto: Line Schrader / LUB

Kommunikasjonsfaget opplevdes sjeldent meningsfylt da Burson-Marsteller bisto butikkjeden Barnas Hus under planleggingen av relanseringen til “Denne siden opp”-kampanjen. Kampanjen, som ble lansert i 1999 og finansieres fra 2013 av Barnas Hus, informerer nybakte foreldre og helsepersonell om riktig sovestilling for spedbarn. Målet er å redusere antallet tilfeller av krybbedød, og effekten er soleklar: Antallet tilfeller i Norge er halvert siden kampanjen startet. Det gjør sterke inntrykk på en kommunikasjonsrådgiver og fersk førstegangspappa.

Det var i 1990 at de første kommunikasjonsfaglige virkemidlene ble benyttet for å redusere antallet krybbedødsfall i Norge. I årene før hadde antallet tragiske tilfeller nådd over 140 per år, og risikoen var en stor bekymring blant nybakte foreldre. Med sitt budskap om at forskning antyder en sammenheng mellom mageleie og krybbedød gikk barnelege Trond Markestad ut i Aftenposten. Den rådende anbefalingen var da at spedbarn skulle sove på magen. Resultatet av medieutspillet var en halvering av krybbedødsfallene det neste året, og i 1992 var ryggleie den offisielle anbefalingen fra norske helsemyndigheter. Nå ble det faktabaserte budskapet formidlet til helsepersonell og foreldre med enda større kraft, og en rekke land fulgte opp med tilsvarende anbefaling.

Antallet tilfeller av krybbedød i Norge fortsatte å synke, og stabiliserte seg på et nivå med rundt 30 per år. Landsforeningen uventet barnedød (LUB) mente det med målrettet informasjon og et positivt, enkelt budskap burde være mulig å redusere antallet ytterligere, og lanserte kampanjen “Denne siden opp” med finansiering fra næringslivet. Hovedtiltaket er utdelingen av en babybody til alle nyfødte med påskriften “Denne siden opp når jeg sover” og informasjonsmateriell om risikofaktorene til helsepersonell og foreldre. Den livreddende kampanjen, som i våres ble relansert med Barnas Hus på laget, har som nevnt bidratt til ytterligere å halvere antallet tilfeller i Norge.

Siden 1990 er totalt tusenvis av barneliv reddet av rådet om å legge babyer på ryggen. Effekten av anbefalingen er nesten ikke til å tro, og er formidlet med velkjente faglige grep som tydelig, faktabasert budskap og målgruppestyrt kommunikasjon. Seksjonsoverlege Hallvard Reigstad ved Barneklinikken på Haukland setter resultatene i perspektiv når han sier at anbefalingen om å la spedbarn sove på ryggen er det enkelttiltaket som har reddet flest liv i Norge.

Read Full Post »

I fjor var kun hver tredje kilde i de skriftlige mediene en kvinne. Redaksjonene skriker etter kvinnelige kilder, men klarer ikke å øke andelen. Har kommunikasjonsfolket et ansvar?

Det er i år 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett. I spaltene går likestillingen i krabbefart – dette til tross for at de aller fleste redaksjonene lenge har hatt et mål om å øke sin andel kvinnelige kilder.Kjønnsandel i norske medier

I sitt redaksjonelle regnskap for 2012 forteller VG om kildene til nett- og papiravisen. Her fremgår det at kun hver fjerde VG-kilde var en kvinne i fjor – 28 prosent i papirutgaven og 23 prosent på nett. Avisen legger til at «vi er […] ikke fornøyde med andel av kildene som er kvinner».

Få i medie-Norge har grunn til å være fornøyde. Ved å se på antallet ganger mannlige og kvinnelige kilder er referert til, som henholdsvis «sier han» og «sier hun», får vi et godt bilde av den samlede kjønnssammensetningen i norske medier. Tallene, som Burson-Marsteller har hentet fra Retriever, viser at «sier hun» ble skrevet nesten 180.000 ganger i 2012. «Sier han» ble tastet ned over dobbelt så mange ganger. Dette gir en kvinneandel på 31 prosent. Ved å gjøre den samme øvelsen tilbake i tid finner vi at kvinneandelen i 2010 bikket så vidt 30 prosent, og 26 prosent i år 2000. I fjor hadde den kulørte pressen og lokalavisene  høyest kvinneandel, mens fagpressen og nyhetsbyråene oftest foretrakk mannlige kilder.

Det er mange og sammensatte årsaker til at kvinner er fraværende i spaltene. Én grunn kan også være at kvinner er underrepresentert i betrodde stillinger i næringslivet. Andre har pekt på at profilerte kvinner sjikaneres. Uansett slår Vær Varsom-plakaten fast at det er «god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder». Når pressen ikke klarer jobben bør kanskje vi som gir råd i valg av talspersoner bidra? Har vi et samfunnsansvar når det kommer til å bidra til likestilling i spaltene?

Read Full Post »

Kommunikasjon er viktig. Vi vet det, men likevel opplever mange kommunikasjonsfolk å ikke bli riktig tatt på alvor. Mange av oss har skydd realfag som pesten, og i skolegangen ville vi heller ha drøftingsoppgaver enn oppgaver med absolutte svar. Kommunikasjon kan ikke verdsettes med tall alene, men alle ser hvordan bedre kommunikasjon kunne utrettet mirakler – etter at det har gått galt. (mer…)

Read Full Post »

Har du planer om å ta lappen, vil du få et brev i klarspråk fra Vegvesenet. I brevet veksles det mellom “oppkjøring” og “praktisk prøve”, selv om begrepene betyr det samme. Vekslingen er snarere resultatet av en språklig dragkamp mellom fagfolk og kommunikasjonsfolk. (mer…)

Read Full Post »

Skrevet av: Øystein Pedersen Dahlen

Hans Wilhelm Gullestad vil gjerne bidra til at ryggmargsrefleksen skal fungere når kommunikatører står overfor situasjoner og valg som kan være etisk utfordrende. Og det er jo for så vidt bra. Men jeg lurer på hvilke etiske standarder disse valgene skal reflektere.

Gullestad viser til Kommunikasjonsforeningens Profesjonsetiske prinsipper. Her er det fastslått hva alle medlemmene i foreningen tilstreber. Det er faktisk fastslått at vi alle tilstreber å være redelige i alle våre gjøremål – også i «personlig oppførsel»! (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »