Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Omdømme’ Category

Kommunikasjonsrådgivere er filteret de fleste må gjennom når et selskap skal ut med et nytt budskap. Kommunikasjonsrådgiveren er filteret som stiller plagsomme spørsmål om budskap og målgruppe, og tidvis oppfattes som kverulant som på irriterende vis skal mene noe om hva andre mener. Heldigvis, for dette hjelper både ansatte og organisasjon til å bli bedre.

Jeg har jobbet tett på kommunikasjonsrådgivere i mange år, og runder i skrivende stund ett års-jubileum i Innovasjon Norges kommunikasjonsavdeling. Min bakgrunn er teknisk, med bakgrunn som webutvikler. Som webhode har den medført mye av de samme utfordringene som kommunikatørene har: finne frem til kjernen av informasjon som skal kommuniseres, skrelle bort det som ikke er viktig, og finne raskeste vei effektivt å formidle dette til mottakeren. Enkelt! I hvert fall i teorien.

Flaskepost

Sørg for at riktig budskap treffer riktig målgruppe på riktig tidspunkt. Eller send flaskepost. (Foto: Wendy)

Alle som har jobbet med kommunikasjon vet det finnes et uendelig mye større behov for å presentere innhold enn det finnes etterspørsel for å konsumere dette innholdet. Alle ønsker å fortelle verden sitt budskap, og alle vil ha det i store bokstaver, godt synlig på nettsiden. Hadde kommunikasjonsfolk gitt etter og praktisert informasjonsformidling på den måten hadde vi alle plassert hele lagerbeholdningen i utstillingsvinduet, og overlatt sorteringsjobben til brukeren selv. Det ville vært direkte uhøflig.

Hvilken oppgave skal kunden løse?

Før noen besøker nettsiden eller leser brosjyren vår, bør vi ha tenkt over hvilken oppgave kundene ønsker å løse? De færreste er nemlig der kun for å slå i hjel tid med å lese trivia om oss. Kundene, jeg kaller de det selv om ikke alle er i en kjøpsprosess, er på jakt etter konkret informasjon, eller få utført en konkret oppgave. Blant kundene på nettsidene hos oss i Innovasjon Norge vet vi for eksempel at veldig mange er på jakt etter informasjon om hvilke økonomiske støtteordninger vi kan bidra med, samt hvordan en raskest mulig kan få tilgang på disse. Det er da vår oppgave å tilrettelegge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig, og lett å forstå. Samtidig har vi vår egen agenda der vi ønsker å få kunden til å forstå at det ligger mye, ofte enda mer, verdi i å bruke oss som rådgivere, enn få penger på bok. Derfor prøver vi å tilrettelegge for at også dette innholdet er lett tilgjengelig, naturlig å oppsøke og lett å forstå.

En tidligere kollega i et annet selskap hadde som mantra å starte dagen med å se seg i speilet og med stor patos si «Nei, nei, nei». Nå vil de fleste med rette hevde at dette er en i overkant negativ tilnærming til både kunder og arbeidsoppgaver, men en stor del av jobben til kommunikasjonsfolk er faktisk å si nei. Årsaken til det er enkel.

Passer budskapet i kommunikasjonsplanen?

Det er kommunikasjonsrådgiverens jobb å sørge for at budskapet selskapet formidler kommer klarest mulig frem. Det innebærer å sortere og prioritere slik at kundens behov går foran. Noen ganger passer alt det andre rett og slett ikke inn i budskapet som skal formidles, og kan tvert i mot virke som forvirrende desinformasjon for mottakerne. Derfor må hun, for et flertall av kommunikasjonsfolk er kvinner, ofte si nei. Ikke for å være kjipe, men fordi det er lurt for helheten i det som kommuniseres, lurt for selskapet og derfor også lurt for deg og meg.

Kommunikasjonsrådgiveren kan dessverre ikke alltid fikse en helside med positiv redaksjonell omtale av selskap og produkt. Selv ikke de velrenommerte PR-byråene fikser det, selv om de pussig nok ofte får mye oppmerksomhet om seg selv. Ei heller ordne at Facebook-siden får tusenvis av følgere som bare ønsker å høre mer om hvordan de kan bruke penger på våre produkter. Men ingen er bedre rustet til å jobbe målrettet med å oppnå dette enn kommunikasjonsrådgiveren, og noen ganger lykkes en med alt dette. Stort sett fordi man har hatt en langsiktig kommunikasjonsplan, og fulgt den.

Derfor – når kommunikasjonsavdelingen får besøk av kollega med ambisjon om å bruke nettsidene til å fortelle verden om den siste utvikling fra sitt arbeidsfelt, bruk noen sentrale spørsmål for å bedømme hvordan budskapet eventuelt skal promoteres.

  • Hvem er målgruppen, og hvor stor er den?
    Er kundene våre en homogen gruppe, og er det samme målgruppe du prøver å nå? Eller er det flere segmenter, der du ønsker å kommunisere med et mindre utvalg? Skal vi skyte med kanon eller luftpistol? Dette vil være svært viktig for å avgjøre om vi plasserer budskapet på topp i vår kommunikasjon, eller om vi bruker nisjekanaler.
  • Hvordan passer budskapets kjerne inn i totalkommunikasjonen?
    Tenk stort og finn ut på hvilken måte dette passer inn i det store budskapet som selskapet formidler. Kanskje er ikke kjernen i saken det en først tenkte, men noe helt annet når en ser saken fra et totalperspektiv. Tenk på hvordan saken kan vinkles og formes.
  • Hvilket volum vil det være i dette stoffet?
    Ha en formening om dette er en enkeltsak, eller om det er et ledd i en hel informasjonsstrøm om temaet. Dette bør, i kombinasjon med foregående punkter, være førende for form og promotering av innholdet.
  • Kan sosiale medier være aktuelle kanaler, og klarer vi å drive de?
    Får en ikke plass i de redaktørstyrte kanalene, kan sosiale medier være et alternativ. En forutsetning da er å være tydelig på tema, og at det finnes en målgruppe å kommunisere med. Er vi ikke tydelig på tema blir dette fort forvirrende for kunder om vi opptrer i flere kanaler med ulike fokus. Er det ikke en tydelig målgruppe å henvende seg mot er det sannsynligvis bortkastet tid. Konkurransen om oppmerksomhet er også i sosiale medier så stor at det ikke lenger er nok bare å være tilstede. Man må hele tiden jobbe med å produsere relevant innhold for ikke å drukne i informasjonsstrømmen. Om det legges opp til toveis kommunikasjon må vi være rigget til å håndtere dette.
  • Hvilke kanaler har vi brukt fram til nå?
    Finnes det eksisterende kommunikasjonskanaler som har vært benyttet fram til nå? Hvis de ikke lenger er tilfredsstillende for å formidle innhold kan de være effektive kanaler for å opplyse om hvilke kanaler som nå blir brukt. Har du en nyhetsliste, Facebook-gruppe eller diskusjonsforum der målgruppen nås, benytt disse for å fortelle om det nye budskapet.

På samme måte som vi må prioritere og sortere hvordan vi presenterer vårt budskap til våre kunder, er det hensiktsmessig å gjøre disse øvelsene for å sortere også internt. Det er ikke sikkert kommunikasjonsrådgiveren er enige i bestillerens vurderinger, men dette er smart for selskapets egen bevissthet rundt det vi ønsker å si. Sammen jobber en fram det endelige budskapet og legger en plan for hvordan det presenteres kundene. Til det beste for kunden, det beste for selskapet og det beste for oss som ansatte.

 

Vite mer om hvem som jobber med kommunikasjon i Norge? Sjekk Den den norske kommunikatøren.

Read Full Post »

Ja. Et rungende høyt ja er svaret. Utfordringen er at det ikke er så mange av dem som gjør det. Hvorfor? Skyldes det sjenanse? Skyldes det redsel for å bli oppfattet som useriøse av kolleger? Eller skyldes det at forskerne ikke blir gitt muligheten og opplæringen i å fortelle sine historier og i å presentere?

Teksten er skrevet av Gunn Janne Myrseth, kommunikasjonssjef i Christian Michelsen Research og sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening.

Presentasjon

Jeg jobber i et lite forskningsmiljø i Bergen. 170 dyktige naturvitere. De er de flinkeste på sitt fagområde og dette vil vi at verden skal vite. Derfor har vi satt i gang med egen skolering på kommunikasjon. Skolering som skal gjøre dem tryggere i møtet med nye kunder og forskningsmiljøer, på scenen, i pressen og i teamarbeid. Ikke alle er nemlig «like utadvente og lette i kroppen» som oss avdankede journalister. De er flinke fagfolk, men det skorter på evnen til å fortelle verden om dette. Men det er det faktisk mulig å gjøre noe med. Vi tok utgangspunkt i følgende scenarier:

A:

  • Redsel for å dra til kundemøter – i alle fall alene.
  • Redsel for å kontakte kunde når det gjelder hva som skal gjøres, å presentere et problem, å sprekke på tiden eller rett og slett å ikke tørre å spørre hva kunden mener. Ja, selv en telefonsamtale er altså skrekk.

Resultat: Dårlig kundeoppfølging. Store økonomiske tap grunnet tidsoverskridelser og kunden er mistet for alltid. Våre ansatte blir ulykkelige, og opplever å ikke beherske jobben sin.

B:

  • Møter med kunder etableres, men på grunn av kompetansegap mellom kunden og vår ekspert blir det dårlig klima. Eksperten glemmer å snakke kundens språk.

Resultat: Ingen kontrakt.

Kan vi gjøre noe?

JA!

  • Det er viktig at budskap og kommunikasjon legges til rette slik at budskap når frem. Dette er ikke kundens ansvar, men vårt. Det er nemlig ikke alltid at våre forskere møter doktor Persen. Markedsdirektør Olsen kan være sendt ut.
  • Målgruppesiktet kommunikasjon er viktig; ikke bare i møtet med journalister, men alle i omverdenen.

Jeg kunne ha ramset opp mye, mye mer, men budskapet vårt er såre enkelt. Ved bruk av vår kommunikasjonsskole skal vi få en bedre drift, og ikke minst sikre at våre medarbeidere kan bli dyktigere selgere ved at de gjennom CMR-skolen blir tryggere på seg selv og sin historie. Trening gjør som kjent mester.

Vi valgte et slogan: «Med CMR-skolen blir du tøff, trygg, åpen og leken».

Trygg: «Jeg besitter en unik og viktig kunnskap»

Tøff: «Fordi jeg besitter viktig og unik kunnskap er jeg verdt å lytte til»

Åpen: «Du inkluderer og har dialog med omverdenen»

Leken: «Gi av deg selv. Man trenger ikke fremstå som en tørrpinne for å bli tatt på alvor»

Fortell din historie

Vi utfordrer dem med eksterne gjester: – Dette må komme innenfra, og dere må ville det selv. Vi skal gi dere selvtillit og tro på at dere klarer det. Sitat Audun Farbrot, sjef for forskningsformidling på BI og forfatter av diverse bøker og blogger om forskningskommunikasjon. Vi hyrer inn skuespillere fra Den Nasjonale Scene og friteatrene og trener dem i teatersport og møter med seg selv. Om det er kunder eller journalister, om det er på telefon, på scenen eller i møter: Du skal fortelle din historie. Møte med omverdenen er et møte i dialog med verden.

Derfor spiller det for så vidt ikke så stor rolle om det er et debattinnlegg, et innsalgsmøte overfor en potensiell bidragsyter, et nyhetsintervju, et foredrag eller et besøk hos Skavlan. Det det handler om er å by på seg selv, snakke/skrive forståelig, selge inn et budskap med troverdighet og skape interesse.

Vi coacher ved hjelp av oss selv, skuespillere og kommunikasjonsrådgiver Astrid Tomassen. Før opptredener eller møter er det viktig å gå igjennom følgende:

  • Hvem møter du?
  • Hva ønsker de av deg?
  • Hva trenger han/hun/de å vite?
  • Hva kan du?
  • Hvordan fortelle dette?

Vi har nå holdt på i fire år. Vi har begynt å få et godt internt rykte og bes nå om å utvide tilbudet. Det er kjekt! Det er et resultat av at alle forskerne, på våre finaledager, fremfører sitt selvvalgte tema med glød og innlevelse og kreative krumspring. Og alle byr de på seg selv!

Read Full Post »

Medbestemmelse og involvering er fint. Men det kan også være en barriere for god kommunikasjon.

(mer…)

Read Full Post »

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

(mer…)

Read Full Post »

Er ikke all PR god PR? Den første helgen der nordmenn utelukkende må forholde seg til en kommersiell TV-kanal for å følge overføringene fra vinter-OL tyder på at så ikke er tilfelle. Reaksjonene mot både reklamefrekvens og -innhold tyder på at annonsører er redd for at de ved å reklamere er i ferd med å kjøpe seg et dårlig omdømme.

prprat telenor
Skjermdump fra Telenors reklamefilm.

Ingen liker å bli servert reklame under OL-sendinger. Ingen liker å bli servert reklame. Punktum. Selv om en skulle tro vi var vant til reklameavbrudd etter flere somre med Tour de France på kommersiell TV er det noe hellig med vinter-OL. Facebook-siden «Vi som vil ha tilbake OL-sendingene på NRK» har i øyeblikket passert 88.000 tilhengere, og vokser stadig. Det har heller ikke hjulpet særlig på misnøyen at TV2 klønet det til ved å gå til reklame midt i de spennende sekundene før det ble klart at Ståle Sandbech vant sølv i snowboard slopestyle. Dårlig valg, innrømmet TV2-ledelsen etterpå, etter mye kjeft i sosiale medier. (mer…)

Read Full Post »

Hvorfor havnet ikke DU på førstesidene i året som gikk? Enten du er statsminister og skal holde nyttårstale, skrive kronikk for sjefen eller forfatte en pressemelding, vil litt kreativ ordbruk få fart på sakene.

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

(mer…)

Read Full Post »

Det kan ta livet av folk. Likevel er komma et av de minst påaktede tegnene i norsk språk. Våre ti kommaregler er gresk for de fleste, inkludert kommunikasjonsfolk og andre som burde vite bedre.

commas-480x384

Etter å ha kurset snart to tusen skrivende tør jeg påstå følgende: Aldri har så mange hatt et så dårlig forhold til kommasetting. Eller rettere sagt usikkert. Det skorter ikke på vilje, og de fleste skjønner at komma har en funksjon. De små tegnene skal gjøre det lettere å lese teksten, og vi skal unngå fatale misforståelser som vi ser i illustrasjonen over. Problemet er bare at det er de færreste som har lært seg kommareglene. Den mest utbredte regelen i dag synes å være «Jeg setter komma der det føles naturlig»-regelen. (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »