Åpenhetsdebatten sett fra sidelinja

Skrevet av: Kirstina Reitan

Styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Nils Petter Strømmen, skriver i DN om debatten rundt norske PR-byråers mangel på åpenhet om hvilke kunder de jobber for (‘Pr-bransjen må åpne opp’, 23. oktober 2013). Det får meg til å tenke at det har skjedd lite de siste 13 åra.

I 2000 studerte jeg til en mastergrad i PR ved University of Stirling i Skottland og skrev den avsluttende masteroppgaven min om mangelen på åpenhet om kunder blant PR-byråer i Norge. Grunnen til at jeg mente emnet var interessant, var at norsk praksis var veldig ulik praksisen i Storbritannia, der byråer (og deres ansatte) gjerne snakker høyt og tydelig om hvilke kunder de jobber for. Jeg argumenterte da for at mer åpenhet kan hjelpe til med å avmystifisere bransjen.

Veilederen min var vel ikke helt overbevist om hvor interessant emnet var, for det er rett og slett ikke en debatt en har på de britiske øyer. Her har bransjebladet PRWeeks nettside stadig nyheter om byråers kundevinn, ofte med informasjon også om hvilken utfordring PR-byrået er ansatt for a takle og antydninger om kontraktsummen. Selvfølgelig er det begrensninger i forhold til hvilken informasjon om kunden en kan snakke om eksternt – det er vanlig å skrive under på en taushetserklæring som sier at en ikke kan offentliggjøre markedssensitiv informasjon, for eksempel.

Jeg jobber nå for en internasjonal organisasjon med hovedsete i London og har akkurat hyra et nytt PR-byrå i Dubai. Et viktig kriterium i utvelgingsprosessen har vært hvilke kunder byrået og dets ansatte har jobba for før – det er et klart pluss hvis de har jobba for liknende organisasjoner eller hjulpet organisasjoner med liknende utfordringer – og også hvilke kunder de jobber for nå. For å unngå interessekonflikt, vil vi ikke at byrået jobber for en av våre direkte konkurrenter.

Det er interessant at det i et land som Norge, hvor åpenheten på noen områder er ansett som ekstrem i internasjonal målestokk (offentlige skattelister kunne aldri forekomme i Storbritannia; her er en som regel kontrakt-pålagt om å ikke snakke med kolleger om hvor mye en tjener), er så lite åpenhet rundt PR-bransjen. Dubai og de Forente Arabiske Emirater er ikke akkurat kjent for sin åpenhet, men kundene sine har byråene ingen problemer med å snakke om.

Kirstina er media relations manager hos ICAEW i London. Innlegget reflekterer hennes personlige synspunkter og ikke nødvendigvis organisasjonens meninger.

Advertisements